Universitetsdemokratiet

I tillegg til studentdemokratiet, skal studentene ifølge lov ha minst 20 % representasjon i alle organer ved universitetet som tildeles beslutningmyndighet.

Programstyre

Det finnes tre ulike typer programstyrer: Programstyre for bachelor, master og hovedprogramstyre. Disse styrene har ansvaret for å sette sammen studieplanene til de ulike programmene på sitt institutt. Hovedprogramstyrene har ansvaret for instituttets totale emneportefølje.

Instituttråd

Instituttrådene (noen ganger kalt instiuttstyrene) er demokratisk valgte styringsorgan på instiuttnivå. Rådene bestemmer vesentlige endringer i instituttets studieprogram, pensum, undervisning og emne- og programevalueringer.

Regler for instituttorganene

Studiestyre

Noen av fakultetsstyrene setter ned egne studiestyrer. Studiestyrene gis mandat til å fatte vedtak i saker som handler om fakultetets utdanningstilbud og reglene knyttet til disse.

Fakultetsstyre

Fakultetsstyrene er de høyeste organene på fakultetsnivå. Fakultetsstyrene bestemmer blant annet hvordan fakultetets midler skal disponeres. Styrene behandler saker knyttet til for eksempel overordnet fagpolitikk og læringsmiljø.

Regler for fakultetsorganene

Universitetsstyret

Universitetsstyret er det høyeste organet ved UiB. Styret vedtar strategier for utdanning, forskning og annen faglig virksomhet ved UiB. Universitetsstyret har flere sentrale rådgivende utvalg. Disse er blant annet Utdanningsutvalget, Forskningutvalget og Læringsmiljøutvalget. Det sitter to heltidstilsatte studenter i Universitetsstyret.

Relger for Universitetsstyret

Det velges studentrepresentanter også til en rekke andre råd, styrer og utvalg.